Under store deler av andre verdenskrig lå slagskipet Tirpitz i Norge, med et mannskap på mer enn 2500. I november 1944 ble Tirpitz bombet og sank utenfor Håøya i Tromsø. 971 mann mistet livet. Dette er fortellingene om skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Stemmene til mennene om bord veves sammen med stemmene til de som ventet hjemme i Tyskland, og nordmenn som ser skipet fra land. Til sammen utgjør de et kor som lar krigens veldige omkostninger komme til uttrykk.
Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom. Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen. Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. "Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.
